... og jeg har ikke fått hentet skiene mine enda! Jaja, får hentet dem i morgen. Har store planer om at Buster skal leke trekkhund, får se hvordan det går med de planene. Her er vi forsåvidt enda syk men nå gidder jeg ikke mer og driter en lang marsj i hoste, feber og slike bagateller. Var ute med Decoy på tur i halvannen time idag. Gikk med bare en hund for en gangs skyld, var litt godt å ikke ha rådyrgale Buster med seg som tror det står rådyrsteik rundt hver sving. Decoy kan jeg jo ha løs til og med, tror han var i bånd i en eller to km til sammen. Resten av tiden var han løs. Godt med en hund som ikke stikker av for et godt ord i alle fall. Buster skal få seg tur sammen med TJ senere idag, så han lider nok ingen nød.

Etter at jeg skrev bloggen for i går var vi ute og trente mer, jeg og Decoy, og han har fortsatt fin fremadsending, fin innkalling og gikk en grei fot også. Der kan han bli litt for ivrig og dermed går mer på skrått men motivasjonen er gjerne ikke så høy i konkurranse som på trening så der pleier han å gå pent (han er fortsatt ikke motivert, men ikke overtent). Har stort sett lagt vekk godbit i lydighetstreningen, annet enn når vi terper på vendinger. Da får jeg kjørt flere og raskere repetisjoner enn med leking. Så får vi se hvordan dette prosjektet går. Han har blitt endel roligere i hodet de siste månedene, så nå er det lettere å ha lek som belønning hele lange økter uten at han koker over, han er bare akkurat passe tent.

Jeg har de siste dagene fått tenkt igjennom hvilke mål jeg skal sette for 2009, og jeg har vel mer eller mindre bestemt meg for å sette få og ikke så fryktelig skyhøye mål. Vi får heller heve lista igjennom året hvis det går den veien. Så våre mål for året blir:

Decoy:

Bronsjemerket
Starte i klasse 1, og forhåpentligvis få opprykk til klasse 2
Godkjent kvalifiseringsprøve jakt
Et eller to cert til på utstilling

Buster:

Bronsjemerket

Det skulle da være overkommelige mål det. Et annet mål for året er å ikke ha det så travelt, og heller legge et godt grunnlag å ha en konkurransehund som er god hele livet og som ikke møter veggen som 3-4åring. Det er da skal være gode, ikke som pur unge jyplinger tenker jeg.

Edit:

Hadde en lydighetsøkt til idag, og jeg får stadig aha opplevelser og ideer til hvordan vi skal trene videre. Decoy har jo ei ræv som stikker ut overalt og han går endel i krabbestil. Har jobbet med både rygging og inntil vegger uten at det hjelper når vi kommer ut på golv igjen. Idag etter å ha stått imot lysten til å rive ut håret mitt (for det er ikke gutten sin feil, han gjør bare så godt han kan) så hadde jeg meg en liten time-out på en av stolene, fikk pustet med magen og forsøkte på nytt uten å si noe - jeg bare gikk og gikk og DA kom rumpa inn der den skal være. Gikk litt mot vegger, litt mot den lille slalomsaken som står mitt på gulvet, svingte mye mot venstre og strakk han langt. Og det hjalp på. Så jeg ser det er en som trenger mye oppvarming før konkurranser, og som godt kan gå lenge uten belønning (jeg tror jeg har kommet til denne konklusjonen tidligere, men det har selvsagt gått i glemmeboka. Alderen ikke sant. ).

Jeg tok og en test for å se hvordan vi ligger an mtp å gå en hel prøve uten annen belønning enn meg og jeg ble kjempepositivt overrasket. Han mistet ikke noe intensitet eller motivasjon og var kjempeflink i alle øvelser (veeel, bortsett fra enkeltdekken da, men han ligger da lengre enn han har gjort tidligere så det er vel bare å trene) så nå gjelder det å få trent i miljøer med mer forstyrrelser. Håper lydighetstreningene i klubben for større oppmøte, så vi får dem i tillegg til tirsdagstreningene. Vi kommer nok til å møte opp uansett, men kommer det lite folk tenker jeg vi drar til mer befolkede områder for å trene. Øvelsesmessig ligger vi fint an, bortsett fra skeivheten til Decoy i fvf og i neddekket på dekk fra holdt. Får jeg han mer stabil med store forstyrrelser så blir det bra dette!

Hjemreisen ble utsatt med en dag den, men vi kom oss da nedover før nyttårsaften. Og godt var det for været ble visst verre etter at vi kjørte. Samme dag var det jo en god del vind, men ikke så ille at jeg lot være å kjøre. Vær og føre resten av veien var stort sett fint, men det rant ned masser av vann og var delvis glatt. Det var godt å komme hjem, hundene var helt i ekstase. Decoy løp rundt og rundt og rundt i ring mens Buster hoppet opp og ned (akkurat det er litt skummelt når han gjør, han er jo ikke akkurat så veldig liten ...). Var nok godt å få a mor hjem ja.

2. juledag hadde jeg begynnende halsvondt, og den har utviklet seg videre til å bli en fin influensa med det som hører med. Passer meg ikke spesielt bra, dog gjør jeg nå stort sett det som faller meg inn uansett. Gidder ikke å ta for mye hensyn til sånt, annet enn hvis det er snakk om husarbeid. Da er jeg døden nær og vel så det. Har gått og hostet og styrt verre på i godt og vel en uke så det må vel bli bedre snart. TJ er og i dårlig form, så vi er meg en fin gjeng her vi ligger strødd i sofaen. Ja, hundene er ikke syke de, men de er glad i sofaen.

Har fått påbegynt lydighetstreningen igjen etter en liten ferie, vi holder på å pirke på klasse 1 øvelsene og har begynt på innlæringen av noen klasse 2 øvelser for variasjonen sin del. Har holdt på med fremadsending til kjegle de siste par dagene. Men der lurer jeg på om jeg ikke har misforstått og/eller gjort noe feil. Etter 2-3 repetisjoner så skjønte Decoy hva han skulle gjøre på kommandoene han og gjør en ganske god øvelse, galopperer ut til kjeglen, bråstår på kommando (som om noen naglet han fast til bakken) og har fin galopp tilbake til meg og på plass. Hva skjer liksom? Trodde det skulle bli verre. Gikk frem ved at jeg lekte mye med han fremme ved kjeglen, gikk så et stykke unna (la ikke igjen ball eller noe lurerier) og pekte på kjegla å svosj der løpte han rett ut og fikk belønningen sin ved kjeglen. Neste gang sa jeg frem istedet for å peke (har brukt frem ved sending til godbitskål for halvannet år siden, mulig han husker/kobler det med det?) og det samme skjedde. 3. gang kommanderte jeg frem, sa stå ved kjegla og så belønnet jeg han for det. Og ja, det funket visst. Han har blitt litt for ivrig noen ganger da, og rett og slett løpt kjegla ned, men stort sett så gjør han en prikkfri øvelse og går strakt ut. Tror fremadsendingen på jakttreningen har vært til hjelp her egentlig. Han er ikke så smart, blÅndinen min. Klasse 1 øvelsene ser stort sett greie ut de, det er kun tannvisning og fellesdekken jeg vet vi "sliter" med - men ingen av delene får vi trent her hjemme. Eller, jeg trener litt på tannvisningen her ved at jeg løfter på leppene selv mens han sitter rolig. Hjelper sikkert på det også. Vi har god tid til debuten og, har funnet ut at vi ikke har mulighet til å starte før uti april så vi skyndter oss sakte. Må og trene mer på utholdenhet og strekke belønningen enda mer. Mye ser bra ut da, så vi er på god vei!

Vi har et aldeles nydelig vær her på Andøya, med 18-19 i vindpil for øyeblikket og sludd/snø/hagl/regnbyger. Veien over Kjølhågen (lokalkjente vet hvor, for ikke fullt så lokalkjente så er det den ene veien ut fra Andenes mot sortland, som de flest bruker) er stengt og alt er bare fryd og gammen. Eller? Nope, jeg har hatt store planer om å kjøre hjemover igjen i morgen - men med dette været så spøker det for det. Det er meldt at han skal roe seg over natta og til i morgen, så det kan hende det går fint. Jeg krysser fingrene for det i alle fall. Var ute og luftet Per Partner i dag og han holdt på å få seg en flyvetur i et par svinger, og radioantenna oppførte seg som rotoren på et helikopter. Fancy.

Jeg har tatt noen bilder mens jeg har vært her nord, men laptopen min har bestemt seg for å ikke lese av minnekort den - så da får det vente til jeg kommer meg hjem - når enn det blir. Jeg håper værmelderene har rett i at det kommer til å roe seg til i morgen, da suser jeg nedover så snart som mulig. Abstinensene for å trene hund begynner å bli til å ta å føle på, i går var det bare såvidt jeg ikke tok katten i huset fatt og trente med - men han er så sær på mat og godbit at det hadde vært poengløst. Syns jeg ser blikket hans om jeg hadde begynt med et sånt prosjekt. *ler*.


Fant et bilde fra Andøy historielag sin hjemmeside, hvor uværet slår inn mot moloen på Andenes, tenker det passer fint her. Usikker på når bildet er tatt, men moloen på bildet sto ferdig i 1905, så en gang mellom da og senere *ler* Bloggen er så tåpelig når de gjelder bildestørrelser, og jeg oorker ikke redigere på nytt igjen så dere får scrolle nedover så ser dere det. Koselig bilde ikke sant? Det er i sånt vær man er glad man slipper å gå ut, selv om jeg syns det også er morsomt (i går var jeg ute på tur i regn og en vind på 18 meter i sekundet. Kjempedeilig!):

Dagen startet med same procedure as last year - dvs tre nøtter til askepott for min del. Videre førte noen timers venting mens lukten av ribbe spredte seg i huset, og dertil rumling i magene og snoking på kjøkkenet. Ventingen var nærmest uutholdelig, og jeg tenker tilbake på da jeg var liten stubb hvor julaften fortonte seg som en evig pinsel av venting, og voksne som skulle kose seg med maten. Det vil igjen si at pakkene lot vente på seg. I år var jeg en av dem. Men jeg har en lillebror som syns julaften nærmest var evigvarende, og snill storesøster jeg er så koste jeg meg med å erte han med hvor sent gavene skulle åpnes og slike søsterlige oppgaver. Etterhvert så hørte vi bare sukking og stønning fra hjørnet han satt i i sofaen. Stakkars.

Etter et matgilde uten like, hvor alle som en ble skammelig mette og litt til, var det opprydding og forskjellige ting som måtte gjøres før gavene kunne åpnes. Torturen var total for lillebror, det så ut som han hadde fysisk vondt i spenning i støytene. Søtt. Denne lillebroren skulle og lese opp pakkene, og for en jobb han hadde foran seg i år! Med 9 personer, hvorav en såvidt har passert året, var gavetårnet nærmest uendelig. Hadde vi ikke bygd ut i bredden hadde neppe juletreet vistes. Jo, kanskje lyset fra stjerna i toppen - men det er bare kanskje. Det var alt fra trøtraktorer til såper til snowboardbriller til vesker og mer. Gavepapiret fløt over, glisene var på plass, mette og fornøyde på både god mat og godterier, og alle var vi enige om at det hadde vært en fin dag. Bortsett fra at denne nevnte ettåringen fikk bil med sirener på. Den kunne jeg fint klart meg uten.

Nå har jeg sneket meg til en stille stund på kjøkkenet, og roen begynner å senke seg i huset og mamma truer med å lage risengrynsgrøt. Jeg mistenker henne for å ville ta livet av oss. Hvor mye mat kan man trå i seg i løpet av en julaften? Vel, tiden vil vise. Den som gir seg er en dritt sies det, og det skal jeg i alle fall ikke være - så just bring it on! Jeg har strikk i livet.

Idag hadde vi endelig en ny jakttrening, etter lang tid uten. Vi ble til sammen 3 tollere og 1 som trente. I begynnelsen gikk jeg og Decoy litt for oss selv, jeg tenkte å trene på sitt mens jeg kastet dummier, som vi begynner mesteparten av treningene med, mens de andre gikk litt rundt og kastet sammen. Jeg tenkte at vi begynte litt rolig, for å ikke giret tollertullingen helt opp. Jeg syns ikke det er noe poeng å kjøre han opp i stress, men heller bygge han sakte men sikkert opp - og det er en taktikk som ser ut til å funke. Han laget EN lyd idag, og det var jeg som presset han litt for mye *slå seg selv i hodet med en avis*. Men, ingen skade skjedd og det var bare et frustrasjonspip, nesten ingenting ifh til hva vi HAR plagdes med.

Markeringene var fasan denne gangen, og jeg ble så positivt overrasket over gutten som sist trening nærmest brakk seg da jeg kom med fuglene (men da apporterte han jo fint utover i treningen). Han løp rett ut, plukket opp fasanen uten å tenke seg om et millisekund, hadde et nydelig grep og leverte bra! Flink!

Etterpå trente vi med kanin, det har ikke Decoy vært borti før men etter litt motivering så apporterte han den også nydelig! Han hadde et kjempeknall grep syns jeg, og så er det så bra at han kommer rett hjem til meg med det han henter.

Mens vi holdt på med kaninen var han løs, og de andre trente med skudd på fremadsendinger ikke så langt unna. Men stresset han seg opp? Nei. Løp han til dem? Nei. Var han flink? Ja. Er jeg stolt? Ja.
Og i tillegg så har Bounty løpetid, men det var ikke så nøye det. Han hadde litt lyst til å leke med henne når hun møtte han med lekestilling, men det hadde han hatt uavhengig av løpetiden.

Når jeg ser den fremgangen vi har hatt i høst, så tenker jeg litt tilbake til et jaktkurs hvor jeg fikk beskjed om å ikke apportere på et år med han fordi han var så ivrig og giret, og er glad jeg bestemte meg for å ikke følge rådet og heller trene Decoy "med magen" (altså, bruke magefølelsen min). Og det ser ut til å funke bra, så da fortsetter jeg med det.

Fikk tatt litt bilder idag, de fra treningen ble ikke noe særlig men kan da legge de ut alikevel. Og så har jeg et stå-bilde av dippen jeg er storfornøyd med. Han står jo faktisk normalt!


Prima


Mi


Bounty


Viktig å kose seg på trening syns Bounty!


Etter treningen så dukket sola opp, og jeg var ikke sen om å stoppe på vei hjem for å knipse litt bilder. Ble litt fornøyd med et par, men jeg ønsker meg litt bedre redigeringsevner.

Et par ståbilder av Decoy, veldig fornøyd med det første her.


Syns dette ble litt stilig også, dog ikke heelt som jeg hadde tenkt:



Et lite "stemningsbilde":